Hva er MiCAR

Hva er MiCAR. En oversikt over det viktigste med EUs nye kryptoregler. MiCAR, som står for Markets in Crypto-Assets Regulation, er EUs omfattende rammeverk for regulering av kryptomarkedet. Regelverket ble ferdigstilt av Det europeiske råd i oktober 2022, og planen var at det skulle vedtas tidlig i 2023. Når loven trer i kraft, skjer det 20 dager etter publisering i EU-tidende. Fra dette tidspunktet vil berørte aktører få mellom 12 og 18 måneder på seg til å tilpasse seg de nye kravene.

MiCAR reiser viktige spørsmål. Hvordan skal selskaper forholde seg til kryptovaluta? Hvordan blir NFT-er regulert? Og når gjelder de nye reglene fullt ut? Denne artikkelen gir deg en oversikt over de sentrale punktene.

Hva er målene med MiCAR?

MiCAR har som hovedmål å skape tryggere og mer oversiktlige rammer for handel med kryptovaluta og andre digitale eiendeler i EU. Frem til nå har regelverket vært fragmentert og ulikt fra land til land. Med MiCAR ønsker EU å samle alt under ett felles regelverk. Dette betyr at aktører i hele Europa skal forholde seg til de samme spillereglene.

Det er fire konkrete mål som MiCAR bygger på:

Styrket forbrukerbeskyttelse. Investorer og privatpersoner skal få bedre sikkerhet mot svindel, useriøse aktører og urimelige vilkår.
Fjerne regulatoriske hindringer. Det skal bli enklere for selskaper å tilby kryptotjenester uten å møte ulike krav i hvert enkelt land.
Gi nye muligheter for finansiering. Bedrifter kan hente kapital gjennom digitale eiendeler på en trygg og regulert måte.
Legge til rette for innovasjon. Nye forretningsmodeller, betalingsløsninger og investeringsmuligheter basert på krypto skal kunne utvikles under klare rammer.

Med dette regelverket ønsker EU å gjøre det europeiske kryptomarkedet mer attraktivt, samtidig som forbrukerne får større trygghet.

Overgangsfasen og videre utvikling

Når MiCAR trer i kraft, vil det innføres en overgangsperiode. I denne perioden får kryptoselskaper og investorer tid til å sette seg inn i de nye reglene. Myndighetene skal også drive informasjonsarbeid, slik at både private og profesjonelle aktører forstår hvordan de nye kravene fungerer.

Det er ventet at MiCAR vil bli fulgt opp av mer detaljerte tillegg og forklaringer. For eksempel arbeider ESMA (European Securities and Markets Authority) allerede med å avklare hvordan MiCAR skal skille seg fra eksisterende regelverk som MiFID (Markets in Financial Instruments Directive), som gjelder tradisjonelle finansmarkeder.

Token-kategorisering i MiCAR

For å forstå hvordan MiCAR fungerer, må man først se på hvordan ulike typer tokens blir delt inn. Regelverket skiller mellom flere kategorier:

1. Verdirefererte tokens (stablecoins)

Dette er kryptovalutaer som prøver å holde en stabil verdi. De kan være knyttet til en eller flere nasjonale valutaer, råvarer eller til og med andre kryptovalutaer. Poenget er at verdien skal være forutsigbar.

2. E-pengertokens

Dette er en undergruppe av stablecoins. De er direkte knyttet til en offisiell valuta, som for eksempel euro eller dollar. Man kan se på dem som en digital versjon av tradisjonell elektronisk penger.

3. Nyttetokens (utility tokens)

Disse gir tilgang til en digital tjeneste eller et produkt som leveres via blokkjede eller tilsvarende teknologi. De kan kun brukes hos den aktøren som har utstedt tokenet, for eksempel for å få tilgang til en bestemt plattform eller et program.

4. Betydelige og ikke-betydelige tokens

Her skiller MiCAR mellom tokens som har stor innvirkning på markedet og de som ikke har det. Klassifiseringen avhenger av flere faktorer:

hvor mange brukere som finnes,
hvor mye tokenene er verdt,
hvor store transaksjoner som gjøres,
hvor stor reserve av verdier som ligger bak,
hvor mye virksomheten foregår på tvers av landegrenser,
markedsverdi og kobling til finanssystemet.

Tokens som vurderes som “betydelige” vil møte strengere krav enn de mindre viktige.

5. NFT-er (non-fungible tokens)

NFT-er er et særtilfelle. De faller ikke direkte inn i de andre kategoriene. Ifølge MiCAR er en NFT «en digital representasjon av verdi eller rettigheter som kan lagres eller overføres elektronisk ved bruk av blokkjede eller tilsvarende teknologi». Definisjonen er med vilje gjort bred for å fange opp nye innovasjoner i fremtiden.

MiCARs virkeområde

MiCAR gjelder for alle EU-land. Det betyr at alle som utsteder eller tilbyr kryptotjenester innenfor EU må følge regelverket. Reglene gjelder også når aktører utenfor EU retter seg mot EU-markedet. For eksempel: dersom en sveitsisk aktør tilbyr kryptotjenester i Tyskland, så gjelder MiCAR.

Hvem har ansvar for hva i EU?

MiCAR eller MiFID?
En del kryptoprodukter ligner på tradisjonelle finansielle instrumenter. Spørsmålet er derfor: skal de reguleres gjennom MiCAR eller gjennom MiFID (Markets in Financial Instruments Directive)? Dette avklares i løpet av de første 18 månedene etter at MiCAR trer i kraft. Her er det ESMA (European Securities and Markets Authority) som utvikler de utfyllende reglene.
E-pengertokens
Kun banker og kredittinstitusjoner som er under tilsyn får lov til å utstede e-pengertokens. Dette for å sikre at det kun er seriøse aktører med solid kapitalgrunnlag som kan håndtere slike digitale penger.
Betydelige og ikke-betydelige tokens
For tokens som anses som «betydelige» er det EBA (European Banking Authority) som gir tillatelse. For de mindre betydelige tokenene er det det nasjonale finanstilsynet i hvert land som tar avgjørelsen.
NFT-er
NFT-er (non-fungible tokens) regnes i utgangspunktet som unike og faller utenfor de andre kategoriene. Men dersom NFT-er inngår i en samling eller serie, omfattes de av MiCAR.

Viktige hovedpunkter i MiCAR

Teksten til MiCAR er nå endelig vedtatt og kan ikke endres. Det betyr at EU har lagt en fast ramme for hvordan kryptomarkedet skal reguleres i årene fremover. Samtidig er det allerede planlagt en mulig «MiCAR 2» – et tillegg som skal ta opp spørsmål som enten ikke ble avklart eller som oppstår etter hvert. Frem til da gjelder dagens regelverk fullt ut.

Her er noen av de viktigste punktene i MiCAR:

1. Miljøkrav

Kryptoaktører må ta hensyn til miljøpåvirkningen fra teknologien de bruker. Dette gjelder både ved utstedelse, handel og distribusjon av kryptovaluta.

Utstedere og børser må oppgi hvor mye energi som brukes, og hvilken konsensusmekanisme som ligger bak (for eksempel «proof of work» eller «proof of stake»).
Dersom det brukes proof of work, må det legges fram en uavhengig vurdering av forventet energibruk.
Det skal også gis informasjon om hvorvidt utvinningen er gjort i tråd med EUs bærekraftstaksonomi.

Innen to år etter at MiCAR trer i kraft, skal EU-kommisjonen legge fram en rapport om miljøpåvirkningen. ESMA får i oppgave å utvikle standarder for hvordan slike vurderinger skal gjennomføres.

2. «Travel rule»

For å øke gjennomsiktighet og bekjempe svindel innføres den såkalte «travel rule». Den pålegger kryptobørser å samle inn og lagre brukerdata når noen sender mer enn 1 000 euro til en «unhosted wallet» (en lommebok som ikke er tilknyttet en børs eller en tredjepart).

3. Overgangsregler

Eksisterende kryptoprosjekter får en overgangsperiode, slik at de kan tilpasse seg de nye kravene uten å måtte starte helt på nytt. Nye prosjekter må derimot følge MiCAR-reglene fra dag en.

4. Kryptovaluta som egen aktivaklasse

Med MiCAR anerkjennes krypto som en selvstendig investeringsklasse. Det gir et sterkere vern for investorer og bidrar til å plassere krypto tydeligere i det europeiske finanssystemet.

5. Reglene mot markedsmisbruk

På samme måte som i tradisjonelle finansmarkeder blir innsiderhandel forbudt. I tillegg stilles det krav til åpenhet, for eksempel gjennom plikt til å publisere vesentlig informasjon.

6. Informasjonskampanjer

Tilsynsmyndighetene i EU oppfordres til å kjøre kampanjer for å øke bevisstheten rundt MiCAR. Målet er at både privatpersoner og bedrifter skal forstå hvilke nye regler som gjelder, og hvilke handlinger som nå er forbudt.

MiCAR og NFT-er

Et av områdene som har skapt mest forvirring, er hvordan MiCAR forholder seg til NFT-er (non-fungible tokens). NFT-er kan brukes til å overføre digitale eiendeler på blokkjeden, for eksempel kunstverk, musikk eller samleobjekter.

I det første utkastet til MiCAR var NFT-er inkludert, men EU-parlamentet valgte å ta dem ut. Resultatet ble en tekst som sier at NFT-er bare omfattes av regelverket dersom de faktisk er unike og ikke kan byttes ut – altså virkelig «non-fungible».

I tillegg gjelder MiCAR kun for NFT-er som inngår i en samling. En samling kan være en serie eller et stort antall NFT-er som gis ut under samme tema.

Problemet med definisjonen

Hvem avgjør hva som er en «samling»? Her ligger utfordringen. Det er de nasjonale tilsynsmyndighetene i hvert EU-land som bestemmer. Dette kan føre til ulik praksis:

Ett land kan bestemme at en bestemt NFT-serie regnes som en samling,
mens et annet land kan konkludere med det motsatte.

Dermed risikerer man at MiCAR ikke fullt ut oppnår målet om et felles og enhetlig regelverk for hele EU.

Hva skjer videre?

Spørsmålet om NFT-er er fortsatt ikke endelig løst. ESMA (European Securities and Markets Authority) jobber med nye regler som skal avklare når et token faller inn under MiCAR, og når det i stedet skal reguleres av MiFID (regelverket for tradisjonelle finansielle instrumenter).

Utfordringer og kritikk

Selv om MiCAR gir etterlengtet klarhet, har regelverket også møtt kritikk. Flere peker på at omfattende regulering kan hemme innovasjon og gjøre det vanskeligere for små oppstartsbedrifter å konkurrere med etablerte aktører. Kravene til rapportering og kapital kan bli så tunge at bare store selskaper har ressurser til å følge dem. Det er også en risiko for at selskaper velger å etablere seg utenfor EU for å slippe unna de strenge reglene, noe som kan svekke Europas konkurranseevne på lengre sikt. I tillegg kan nasjonale forskjeller i tolkningen av visse punkter – særlig når det gjelder NFT-er – føre til fortsatt usikkerhet i markedet.

Konklusjon og vurdering

EU har lenge manglet et helhetlig rammeverk for kryptomarkedet. Med MiCAR tar unionen et stort steg i retning av å regulere både utstedelse og handel med digitale eiendeler. Målet er klart: forbrukerne skal få bedre beskyttelse, samtidig som Europa blir et mer attraktivt sted for selskaper som jobber med krypto.

MiCAR representerer det første forsøket på å samle reglene i ett felles regelverk for hele EU. Men flere spørsmål gjenstår. ESMA må fortsatt avklare hvor grensen går mellom MiCAR og MiFID. Når det gjelder NFT-er, er situasjonen uavklart. Det er fremdeles uklart hvilket regelverk som skal gjelde, og hvordan nasjonale myndigheter skal tolke «samlinger» av NFT-er.

Det vi kan si, er at grunnmuren nå er lagt. MiCAR gir EU en felles retning, og flere presiseringer vil komme i årene fremover.

For selskaper betyr dette både utfordringer og muligheter:

Mange vil trenge støtte fra blokkjede-eksperter for å sikre at de følger kravene til rapportering og compliance.
Regelverket kan samtidig åpne dører for nye løsninger, som bruk av blokkjede til ESG-rapportering (miljø, sosiale forhold og selskapsstyring). Eksempelvis kan data om energibruk fra kryptoutvinning registreres direkte på blokkjeden og brukes i rapportering.
Organisasjoner må også sikre at teknologien de bruker er i samsvar med kravene til KYC (know your customer) og AML (anti-money laundering).

MiCAR markerer derfor starten på en ny æra for krypto i Europa – der innovasjon og forbrukerbeskyttelse må gå hånd i hånd.