ESMA ønsker mer kontroll over kryptomarkedet i EU
ESMA ønsker mer kontroll over kryptomarkedet i EU
ESMA ønsker mer kontroll over kryptomarkedet i EU. Tilsynsmyndigheten ESMA ønsker å overta tilsynet med kryptobørser og kryptotjenester i hele EU. Hva betyr det i praksis, og hvordan skiller det seg fra dagens MiCA-regelverk? Vi forklarer.
Hva betyr det at ESMA vil ha mer makt?
Det europeiske markedstilsynet (ESMA) tar grep for å få direkte kontroll over kryptobørsene i Europa. Med det nye forslaget ønsker de å sentralisere reguleringen av kryptotjenester under ett EU-organ. Og dermed ta makten fra nasjonale tilsynsmyndigheter. Men hva betyr dette i praksis, og hvordan forholder det seg til det nylig innførte MiCA-regelverket? Og ikke minst: Hvordan vil det påvirke norske kryptoselskaper?
Hvorfor ønsker ESMA mer kontroll over kryptomarkedet?
Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har uttrykt bekymring for det de kaller en «fragmentert» regulering av kryptomarkedet i EU. Selv om det nye regelverket Markets in Crypto-Assets Regulation (MiCA) allerede har blitt vedtatt og implementert, er det de nasjonale tilsynsmyndighetene i hvert EU- og EØS-land som har ansvaret for å håndheve reglene. Dette skaper ulik praksis, noe som igjen kan føre til regulatorisk arbitrasje, der aktører velger å etablere seg i land med svakere tilsyn.
Ifølge Financial Times har ESMA signalisert at EU-kommisjonen vurderer endringer som vil gi ESMA mer direkte tilsyn med kryptotjenesteleverandører (CASP-er) i hele unionen. Målet er å sikre en mer enhetlig og effektiv regulering, samt beskytte investorer og finansmarkedets integritet.
ESMAs rolle i EUs digitale finansstrategi
Forslaget om å gi ESMA mer makt over kryptotilsyn er ikke et isolert tiltak, men en del av EUs bredere strategi for digital finans. EU-kommisjonen lanserte i 2020 en overordnet plan kalt Digital Finance Strategy, med mål om å gjøre Europa til en ledende region innen trygg, innovativ og regulert digital finans.
Et av hovedmålene i strategien er å sørge for at nye digitale aktører, som kryptobørser, stablecoin-utstedere og DeFi-plattformer – opererer under like tydelige regler som tradisjonelle banker og børser. Her spiller ESMA en nøkkelrolle, fordi de allerede fører tilsyn med finansmarkedsinfrastruktur på tvers av landegrenser.
Ved å gi ESMA direkte myndighet over visse kryptotjenester, håper EU å unngå det regulatoriske «lappeteppet» som i dag gjør det vanskelig å håndheve like regler i alle medlemsland. Det handler altså ikke bare om krypto, men om å forme fremtidens digitale finansmarked med klare spilleregler og like konkurransevilkår for alle.
Hva er MiCA, og hvorfor er det ikke nok?
MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation) er EUs omfattende reguleringsrammeverk for kryptovaluta og tilknyttede tjenester. Regelverket trådte i kraft i 2023 og er implementert i Norge via kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025.
MiCA stiller krav til blant annet:
- Utstedelse av kryptoeiendeler
- Autorisasjon av kryptotjenestetilbydere (CASP-er)
- Regler for markedsadferd og åpenhet
- Investorbærende stablecoins og andre risikoprodukter
Men til tross for felles regelverk, er det fortsatt nasjonale myndigheter som fører tilsyn og godkjenner aktører. Dette betyr at praksis kan variere fra land til land, noe som svekker den harmoniserte effekten MiCA var ment å ha.
Eksempelvis kan et selskap som blir godkjent i et land med lav terskel og svakt tilsyn, operere fritt i hele EØS-området gjennom det såkalte «passporting»-prinsippet. Dette er bakgrunnen for ESMAs ønske om å sentralisere tilsynet. Du kan også lese hva er MiCA her.
Hva foreslår ESMA konkret?
ESMA har foreløpig ikke publisert et konkret lovforslag, men har uttrykt tydelig ønske om at EU-kommisjonen skal legge frem et rammeverk som gir dem:
- Direkte tilsynsmyndighet over visse kryptobørser og tjenestetilbydere, spesielt de som anses som systemisk viktige eller har grensekryssende aktivitet.
- Standardisert rapportering og sanntidsovervåking, der alle aktører rapporterer inn nøkkeltall og hendelser til ESMA i et felles format.
- Harmoniserte sanksjonsregimer, slik at regelbrudd får like konsekvenser uavhengig av hvilket land aktøren opererer fra.
- Tett samarbeid med nasjonale myndigheter, hvor ESMA tar ledelsen, men fortsatt bruker nasjonale tilsyn for praktisk implementering og etterforskning.
- En gradvis overgang, der ESMA starter med de største og mest sentrale aktørene, før tilsynsansvaret utvides til resten av markedet.
Motstand og skepsis fra medlemsland
Ikke alle EU-land er begeistret for ideen om å overføre tilsynsmyndighet til et sentralt EU-organ. Blant annet har Malta, som har bygget opp en betydelig kryptosektor med egne regulatoriske rammer, advart mot at dette kan svekke konkurransen og redusere lokale myndigheters rolle i økonomisk utvikling.
Flere mindre land frykter også at sentralisering vil bety at ressurser og kompetanse flyttes bort fra lokale institusjoner, og at ESMA ikke har kapasitet til å forstå nasjonale forhold og utfordringer.
Hvordan vil dette fungere i praksis?
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det trolig innføres et nytt tilsynsnivå der ESMA:
- Utfører autorisasjon og tilsyn direkte over de største aktørene
- Får tilgang til alle markedsdata og transaksjonslogger
- Kan pålegge umiddelbare tiltak ved brudd
- Utarbeider felles standarder for alle kryptotjenester i EU
Dette kan minne om hvordan ESMA allerede overvåker ratingbyråer og derivatbørser. Det vil også kreve betydelig teknisk infrastruktur og datadeling mellom nasjonale myndigheter og ESMA.
Eksempler på hvordan ESMA allerede fører tilsyn
For å forstå hvordan et sentralisert kryptotilsyn kan fungere i praksis, er det nyttig å se på hvordan ESMA jobber i dag. ESMA fører allerede direkte tilsyn med flere typer finansaktører som opererer på tvers av EU, blant annet kredittvurderingsbyråer (ratingbyråer) og transaksjonsregistre for derivater.
Et konkret eksempel er tilsynet med Moody’s Investors Service, et av verdens største ratingbyråer. ESMA er ansvarlig for å sikre at Moody’s følger EUs regelverk for kredittvurderinger, blant annet ved å kontrollere at metodene de bruker er transparente og ikke gir urimelige fordeler til enkelte aktører. ESMA har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner, pålegge endringer og ilegge bøter.
Et annet eksempel er tilsynet med Euronext, en stor europeisk børsoperatør som driver markedsplasser i flere land. ESMA har tilsynsmyndighet når det gjelder visse derivatmarkeder og systemer for handelsrapportering – særlig der aktivitetene påvirker hele det indre markedet.
Disse eksemplene viser at ESMA allerede har erfaring med å føre tilsyn over komplekse, grenseløse finansaktører. Å gi dem tilsvarende rolle innen krypto, spesielt for store børser og stablecoin-utstedere, er derfor en naturlig forlengelse av det de gjør i dag.
Hva betyr dette for norske kryptoselskaper?
Norge, som EØS-land, har implementert MiCA gjennom kryptoeiendelsloven. Dermed vil norske kryptotjenestetilbydere som opererer i EU måtte forholde seg til ESMAs nye tilsyn dersom endringene blir vedtatt.
Dette betyr:
- Strengere krav til rapportering og teknisk infrastruktur
- Mulighet for å bli underlagt direkte tilsyn av ESMA
- Felles europeiske standarder for risikohåndtering, cybersikkerhet og kundebeskyttelse
For norske oppstartsbedrifter kan dette bety økte compliance-kostnader og en høyere terskel for markedstilgang. Samtidig kan det gi en fordel for seriøse aktører som får tilgang til et mer stabilt og rettferdig marked.
Når kan ESMAs nye kryptotilsyn tre i kraft?
Selv om ESMA har signalisert et sterkt ønske om å få mer direkte tilsynsmyndighet, har EU-kommisjonen foreløpig ikke lagt frem et konkret lovforslag. Basert på hvordan tilsvarende prosesser har foregått tidligere – som med MiCA-regelverket – kan det ta flere år før eventuelle endringer faktisk trer i kraft.
Dersom EU-kommisjonen fremmer et forslag i løpet av 2025, og det deretter behandles av Europaparlamentet og medlemslandene, vil den politiske prosessen trolig ta minst 12–18 måneder. Deretter vil det ofte være en implementeringsperiode på ytterligere 12–24 måneder, slik at aktører får tid til å tilpasse seg de nye reglene.
Det betyr at et nytt, sentralisert kryptotilsyn med ESMA i førersetet neppe kan være operativt før tidligst 2026 eller 2027 – og kanskje senere, avhengig av hvor mye motstand forslaget møter underveis.
Mot en mer sentralisert kryptofremtid
ESMAs ønske om å ta styring over kryptotilsynet i EU er et klart signal om at kryptomarkedet ikke lenger blir sett på som en nisje, men som en integrert del av det finansielle systemet. Med økt institusjonell interesse og milliardsummer i omløp, krever EU en mer samordnet tilnærming for å sikre stabilitet og rettferdig konkurranse.
Selv om det gjenstår politiske forhandlinger og konkrete lovforslag, er retningen tydelig: Fremtiden for kryptotilsyn i Europa blir mer sentralisert, mer datadrevet og mer koordinert. For norske aktører gjelder det å forberede seg på en ny virkelighet der Brussel får mer å si enn Oslo.
Jeg mener
Det er ikke lenge siden politikere og profilerte investorer fnyste av kryptovaluta. Investor Øystein Stray Spetalen kalte for eksempel Bitcoin en “tullevaluta”. (Jeg må legge til at, Spetalen er en mann jeg har stor respekt for. Og absolutt ingenting i mot han. Dette var ment som et eksempel, over hva mange trodde) Mange av dem som var mest kritiske, hadde åpenbart ikke satt seg inn i teknologien eller det økonomiske rammeverket som gjør kryptovaluta revolusjonerende.
Undervurderte potensialet
Sannheten er at de undervurderte potensialet. Ikke bare som investeringsobjekt, men som et alternativ til et finanssystem preget av inflasjon, mellomledd og kontroll. Og nå – som kryptomarkedet vokser seg større enn mange hadde trodd – ser vi konturene av panikk blant både politikere og sentralbanker.
De innser at kryptovaluta ikke kan stoppes. Det lar seg ikke forby. Derfor er neste steg å forsøke å kontrollere det – gjennom stadig tettere og mer omfattende reguleringer. På en måte er reguleringer bra; de kan beskytte investorer og redusere svindel. Men det er også en betydelig risiko for overregulering, der myndighetene prøver å detaljstyre hver minste bevegelse av dine digitale eiendeler.
I dag er det allerede krav om å rapportere overføringer og beholdning til skattemyndighetene. Men hva skjer når dette også omfatter private, selvstyrte løsninger som cold wallets, Metamask eller Tangem? Lommebøker der ingen tredjepart har tilgang, og der du selv eier og kontrollerer dine egne midler – slik krypto var ment å fungere?
Det er vanskelig å se for seg at myndighetene skal klare å regulere noe de ikke har kontroll over. Men det vil likevel ikke hindre dem i å prøve. Vi risikerer å gå mot en fremtid der friheten til å eie, bruke og overføre egne penger digitalt blir innskrenket – under dekke av “forbrukerbeskyttelse” og “antihvitvasking”.
Kryptovaluta representerer mer enn spekulasjon. Det er et fundamentalt verktøy for økonomisk frihet, innovasjon og maktspredning. Derfor vil myndigheter som er vant til å kontrollere finansstrømmene, gjøre alt de kan for å temme det. Men spørsmålet er: Klarer de det, uten å ødelegge innovasjonen?