European Central Bank krever strengere regulering av stablecoin
European Central Bank krever strengere regulering av stablecoin
European Central Bank krever strengere regulering av stablecoin. Den europeiske sentralbanken (ECB) advarer om at stablecoins. Kryptovalutaer som er knyttet til fiatvalutaer, kan utgjøre en systemisk risiko dersom de ikke reguleres strengt. Norske investorer bør nå følge nøye med. Både på risiko og på hvordan reguleringen utvikler seg.
Bakgrunn
I EU trådte reguleringen Markets in Crypto‑Assets Regulation (MiCA) i kraft som et rammeverk for kryptoeiendeler fra og med 2024/2025. I Norge er dette gjennomført via Lov om kryptoeiendeler som trådte i kraft 1. juli 2025. Finanstilsynet+1
Reguleringen omfatter blant annet utstedelse og handel med kryptoeiendeler, samt tjenester knyttet til dem. Samtidig har ECB i sine finansielle stabilitetspublikasjoner påpekt at sammenhengen mellom tradisjonell finans og kryptomarkedet er økende, og at dette kan åpne døren for nye kanaler for finansiell smitte.
Fakta
Den 3. september 2025 uttalte ECB‑sjefen Christine Lagarde at EU‑lovgivere må kreve «robuste ekvivalensordninger». For utenlandske utstedere av stablecoins slik at reservemidler og utstedelse følger samme standard i og utenfor EU. Reuters
Videre publiserte ECB den 3. oktober 2025 et innlegg hvor de viste at store innskudd fra kryptobørser og stablecoin‑utstedere. Til euroområde‑banker har økt fra under 1 milliard EUR i 2024 til over 6 milliarder EUR midt i 2025. European Central Bank. Samtidig har European Commission‑talsmenn, uttalt. At de eksisterende regelverkene «dekker risikoen» knyttet til stablecoins, selv om ECB uttrykker bekymring over samme tema.
Konsekvenser og scenarioer
Scenario A – Strengere regulering og økt stabilitet
Om ECB får gjennomslag for tette krav til reservedeknin. Rapportering og internasjonal ekvivalens, vil utstedere av stablecoins måtte tilpasse seg strengere standarder. Dette vil kunne øke tilliten til markedet for regulerte aktører. Og redusere risikoen for plutselige «løpsk» situasjoner der mange brukere innløser samtidig. For norske investorer betyr dette at aktører under norsk/EU regulering kan fremstå som tryggere valg.
Scenario B – Manglende tilpasning og økt systemrisiko
Dersom stablecoins utstedes i stor skala fra tredjeland uten tilstrekkelig regulering eller kontroll over reservemidler, kan dette skape en sårbarhetssituasjon i det europeiske finansielle systemet. ECB peker nettopp på faren for «bank run»‑situasjon der brukere i EU krever innløsning via EU‑enhet mens reserves finnes utenfor EU. For norske investorer innebærer dette at krypto‑tilbydere utenfor EU/EØS kan bli en høyere risiko.
Norsk/Nordisk perspektiv
I Norge har Finanstilsynet nylig publisert en advarsel. Om at investering i kryptoeiendeler kan være svært risikabelt, spesielt ved bruk av tilbydere utenfor EU/EØS eller uten god regulering.
Norske investorer bør merke seg at selv om MiCA nå er implementert gjennom loven, så gjelder ikke alle typer kryptoeiendeler. Og forbrukerbeskyttelsen er ikke på nivå med tradisjonelle finansprodukter.
I et nordisk perspektiv er f.eks. Danske Bank og SEB blant bankene som inngår i et europeisk konsortium for å lansere euro‑stablecoin. Dette signaliserer at nordiske aktører satser på europeisk alternativ til dollarstablecoins, noe som også kan få ringvirkninger for nordiske kunder og infrastrukturer.
Internasjonal sammenheng
USA har med den såkalte GENIUS Act (vedtatt juli 2025) etablert reguleringer for dollar‑stablecoins, noe som øker konkurransen for Europa. World Economic Forum Europa ønsker å redusere sin avhengighet av dollar‑stablecoins ved både regulering og utstedelse av euro‑stablecoins.
I tillegg vurderer tilsynsmyndigheter globalt hvordan stabilecoins kan påvirke tradisjonelle bank‑ og finanssystemer («bridge entities»). Dette gjør at europeisk regulering ikke bare er et nasjonalt tema, men del av et globalt spill om teknologisk og monetær autonomi.
Hva følger vi med på?
For norske investorer og aktører bør spesielt disse tre tingene følges nøye:
- Hvordan EU og ECB konkret vil regulere stablecoins fra tredjeland (vil ekvivalenskrav bli håndhevet?).
- Hvilke tilbydere nordmenn bruker – om de er under EU/EØS‑regulering eller utenfor, og hvilken beskyttelse dette gir.
- Hva nordiske banker og fintech‑aktører gjør med euro‑stablecoins. Om dette fører til nye produkter og infrastruktur som påvirker investeringer og betalinger i Norge.
Vi vil fortsette å følge utviklingen på: «Hva er MiCA» og «Hva er Layer 2» For å se hvordan disse reguleringene og teknologiene utvikler seg i praksis.