Stablecoins var ikke alltid billigst i ny sentralbanktest

En ny test fra den italienske sentralbanken utfordrer et vanlig argument for stablecoins.

Forskerne sendte USDC mellom Italia og fem andre land. Kostnadene varierte fra 0,3 prosent til nesten 9 prosent.

Selve blokkjedetransaksjonen kostet svært lite. De største kostnadene oppstod ved kjøp, salg og veksling mellom stablecoins og lokal valuta.

Resultatene betyr ikke at stablecoins har mislyktes. De viser hvor betalingsbransjen fortsatt må forbedres.

Nøkkelpunkter

• Forskerne gjennomførte overføringer på 200 USDC.
• Testen omfattet ti internasjonale betalingskorridorer.
• Samlede kostnader varierte fra 0,3 prosent til nesten 9 prosent.
• Blokkjedegebyrene utgjorde bare en liten del av kostnaden.
• Raske lokale betalingssystemer reduserte overføringstiden kraftig.
• Stablecoins var ikke konsekvent billigere enn etablerte tjenester.
• Resultatene er relevante for norske banker, fintechs og kryptobrukere.
• Norge var ikke med i undersøkelsen.

FAKTA: Stablecoins og pengeoverføringer

Tema	Fakta
Testbeløp	200 USDC, tilsvarende omtrent 1.900 NOK
Omfang	Ti betalingskorridorer mellom Italia og fem land
Laveste kostnad	Omtrent 0,3 prosent, eller rundt 6 NOK
Høyeste kostnad	Nesten 9 prosent, eller rundt 170 NOK
Raskeste overføring	Under 20 minutter med lokale straksbetalinger
Lengste overføring	Én til to virkedager med vanlige bankoverføringer
Teknologi	Selve blokkjedetransaksjonen utgjorde en liten kostnadsandel
Norge	MiCA gjelder i Norge gjennom kryptoeiendelsloven

NOK-beløpene er omtrentlige. De bruker en avrundet dollarkurs på 9,5 kroner.

Hva har skjedd?

Banca d’Italia publiserte en undersøkelse av stablecoins i internasjonale pengeoverføringer.

Forskerne ville teste hele betalingsreisen. De så ikke bare på kostnaden ved å sende tokens over en blokkjede.

Testen startet med penger på en vanlig konto. Pengene ble vekslet til USDC, sendt til mottakeren og vekslet tilbake.

USDC er en stablecoin som normalt følger verdien av amerikanske dollar.

Forskerne gjennomførte overføringer på 200 USDC. Det tilsvarer omtrent 1.900 kroner.

Overføringene gikk mellom Italia og Argentina, Brasil, Japan, De forente arabiske emirater og Sør-Afrika.

Betalingene ble testet i begge retninger. Det ga totalt ti betalingskorridorer.

Samlede kostnader varierte fra 0,3 prosent til nesten 9 prosent. Det tilsvarer omtrent 6 til 170 kroner per overføring.

Forskjellene skyldtes hovedsakelig tjenesteleverandører, valutapåslag og lokale betalingssystemer.

Selve blokkjedetransaksjonen utgjorde bare en liten del av sluttprisen.

CoinDesk omtalte resultatene 1. august 2026.

Crypto.news rapporterte at kostnaden i enkelte betalingskorridorer nærmet seg 9 prosent.

Cointelegraph skrev at stablecoins ikke ga en stabil kostnadsfordel mot etablerte pengeoverføringstjenester.

Stablecoins løste bare én del av betalingen

Stablecoins kan sendes mellom digitale lommebøker hele døgnet.F

Overføringen kan gjennomføres uten tradisjonelle åpningstider. Den kan også bekreftes på få sekunder eller minutter.

Det er en reell teknologisk forbedring.

Problemet oppstår når brukeren skal bevege seg mellom bankpenger og stablecoins.

Avsenderen må først kjøpe USDC. Det kan utløse handelsgebyr og valutapåslag.

Mottakeren må kanskje selge USDC igjen. Deretter skal lokal valuta overføres til en bankkonto.

Hvert ledd kan legge til nye kostnader.

Kryptobørser kan kreve handelsgebyr. Betalingsleverandører kan kreve uttaksgebyr.

Banker kan bruke mindre gunstige valutakurser. Lokale betalingsnettverk kan også kreve egne gebyrer.

Stablecoins fjerner derfor ikke nødvendigvis alle mellomledd.

De erstatter enkelte tradisjonelle aktører med kryptobørser, meglere og lokale betalingsleverandører.

Studien viser samtidig at blokkjeden sjelden var flaskehalsen.

Det er viktig for vurderingen av teknologien.

Resultatene peker ikke først og fremst på et problem med USDC eller blokkjeder. De peker på svake forbindelser mellom krypto og lokal valuta.

Tiden varierte fra minutter til virkedager

Overføringshastigheten var heller ikke lik i alle land.

Der lokale straksbetalingssystemer kunne brukes, tok hele prosessen under 20 minutter.

I andre korridorer måtte mottakeren vente én eller to virkedager.

Dette skjedde selv om selve stablecoin-overføringen var gjennomført raskt.

Forskerne konkluderte derfor med at lokale betalingssystemer fortsatt er avgjørende.

En rask blokkjede kan ikke alene gjøre en bankoverføring rask.

Den siste delen av betalingen må også være digital, tilgjengelig og effektiv.

Dette omtales ofte som betalingssystemets siste kilometer.

For stablecoins handler den siste kilometeren om å gjøre tokens anvendelige i hverdagen.

Mottakeren må kunne betale husleie, strøm, mat og andre utgifter.

Dersom stablecoins ikke kan brukes direkte, må de veksles tilbake til nasjonal valuta.

Det er i dette leddet mye av kostnaden oppstår.

Ikke et nederlag for stablecoins

Resultatene kan tolkes som kritikk av stablecoins. Det er bare deler av bildet.

Studien fant ingen konsekvent kostnadsfordel mot de beste tradisjonelle tjenestene.

Stablecoin-overføringene var likevel billigere enn den globale gjennomsnittskostnaden i mange av korridorene.

Cointelegraph sammenlignet resultatene med Verdensbankens gjennomsnitt på 6,65 prosent.

Stablecoins var billigere enn dette nivået i de fleste testene.

De var imidlertid billigere enn Wise i bare tre av syv sammenlignbare korridorer.

Det viser at konkurransen allerede er sterk.

Tradisjonelle fintechs har redusert kostnadene for internasjonale betalinger. Stablecoin-tjenester må konkurrere mot disse løsningene.

Fordelen kan være større i land med dyre eller langsomme banktjenester.

Stablecoins kan også være nyttige utenfor bankenes åpningstider.

Teknologien har dessuten funksjoner som vanlige bankoverføringer mangler.

Betalinger kan programmeres. Oppgjør kan kobles til digitale avtaler.

Penger kan også flyttes direkte mellom plattformer og applikasjoner.

Disse fordelene ble ikke fullt ut målt gjennom en vanlig pengeoverføring.

Hvorfor skjer dette nå?

Stablecoins har blitt et viktig tema for banker, myndigheter og betalingsbedrifter.

Bransjen hevder ofte at digitale dollar kan redusere kostnadene ved internasjonale betalinger.

Samtidig utvikler banker egne tokeniserte betalingsløsninger.

Europeiske myndigheter arbeider med regler for stablecoins gjennom MiCA.

Det gjør behovet for praktiske tester større.

Tidligere sammenligninger har ofte sett på selve blokkjedegebyret.

Et slikt gebyr kan være svært lavt.

Men denne målingen beskriver ikke nødvendigvis brukerens samlede kostnad.

Banca d’Italia testet derfor hele prosessen.

Dette gir et mer realistisk bilde av dagens marked.

Hvorfor dette betyr noe for Norge

Norge var ikke blant landene i undersøkelsen.

Resultatene kan derfor ikke overføres direkte til norske betalingskunder.

Den direkte betydningen for Norge er begrenset. Saken er likevel relevant for norske banker, kryptobørser og fintechs.

Norske banker har allerede effektive digitale betalingssystemer.

Innenlandske betalinger gjennomføres ofte raskt og med lave kostnader.

En stablecoin må derfor tilby mer enn en rask blokkjedetransaksjon.

Den må også kobles effektivt til norske kroner og norske bankkontoer.

Dette er utfordringen for norske kryptobørser og betalingsaktører.

En bruker kan sende USDC billig. Kostnaden kan likevel øke når USDC skal kjøpes eller selges.

Forskjellen mellom kjøpskurs og salgskurs kan være viktigere enn nettverksgebyret.

Norske brukere bør derfor sammenligne totalprisen.

Det betyr kjøpsgebyr, valutapåslag, uttaksgebyr og mottakerens kostnader.

Et markedsført nettverksgebyr viser bare én del av betalingen.

Norske banker

Studien gir norske banker et argument for videre modernisering.

Tradisjonelle betalingssystemer kan fortsatt konkurrere når de tilbyr raske oppgjør og lave valutapåslag.

Samtidig viser undersøkelsen hvor stablecoins kan presse bankene.

Blokkjeder tilbyr oppgjør hele døgnet. De kan også kobles direkte til programmerbare tjenester.

Banker som ignorerer disse funksjonene, kan miste deler av betalingsmarkedet.

Det mest sannsynlige utfallet er derfor ikke nødvendigvis full erstatning.

Banktjenester og blokkjedebaserte systemer kan bli tettere integrert.

Norske kryptotjenester

For norske kryptobørser ligger muligheten i å redusere kostnadene ved innskudd og uttak.

Effektive forbindelser til norske banker kan være viktigere enn valg av blokkjede.

En tjeneste med lave nettverksgebyrer kan fortsatt bli dyr for kunden.

Det skjer dersom valutapåslaget er høyt.

Åpen informasjon om samlet pris kan derfor bli et konkurransefortrinn.

Tjenester som viser sluttbeløpet tydelig, kan bygge større tillit.

Norske bedrifter

Norske bedrifter med internasjonale leverandører kan følge utviklingen nøye.

Stablecoins kan gi raskere oppgjør utenfor normal åpningstid.

De kan også redusere risikoen ved lange oppgjørsperioder.

Likevel må bedriften vurdere hele prosessen.

Regnskap, skatt, valutarisiko og dokumentasjon må håndteres.

Bedriften må også vite hvilken aktør som oppbevarer midlene.

Stablecoins fjerner ikke behovet for intern kontroll.

MiCA gjør infrastrukturen viktigere

Norge har gjennomført MiCA gjennom kryptoeiendelsloven.

Loven trådte i kraft 1. juli 2025.

MiCA lager felles regler for kryptoeiendeler og kryptotjenester i EU og EØS.

Finanstilsynets informasjon om MiCA beskriver hvordan regelverket gjelder i Norge.

Overgangsperioden for flere eksisterende kryptotjenester utløp 1. juli 2026.

Tjenesteytere uten nødvendig tillatelse forventes å avvikle virksomheten på en ordnet måte.

Reglene for kryptoeiendelstjenesteytere stiller blant annet krav til tillatelser og virksomhetsstyring.

Dette kan påvirke markedet for kjøp og salg av stablecoins.

Flere regulerte aktører kan gi bedre forbrukerbeskyttelse.

Regulering kan samtidig øke kostnadene for leverandørene.

Krav til kontroll, rapportering og kapital må finansieres.

På lengre sikt kan større konkurranse mellom regulerte aktører presse kostnadene ned.

Det er en mulig utvikling, ikke et sikkert resultat.

Hva norske lesere bør følge med på

Det første er forskjellen mellom nettverksgebyr og totalpris.

Et lavt blokkjedegebyr betyr ikke alltid en billig betaling.

Det andre er valutapåslaget.

En liten forskjell i vekslingskurs kan bli betydelig ved større overføringer.

Det tredje er muligheten for direkte bruk.

Stablecoins blir mer konkurransedyktige dersom mottakeren kan bruke dem uten ny veksling.

Det fjerde er norske bankforbindelser.

Raske innskudd og uttak kan redusere både kostnad og ventetid.

Det femte er regulering.

Brukere bør kontrollere om tjenesteleverandøren har nødvendig tillatelse.

De bør også undersøke hvilke rettigheter som gjelder ved feil eller konkurs.

Risiko og usikkerhet

Studien hadde et begrenset omfang.

Forskerne testet 200 USDC i ti betalingskorridorer.

Større betalinger kan få andre kostnader.

Resultatene kan også endre seg når nye aktører kommer inn i markedet.

Gebyrer og valutapåslag varierer mellom plattformer.

En tjeneste som var dyr under testen, kan senere redusere prisene.

Norge var ikke inkludert.

Vi vet derfor ikke hvordan samme test ville fungert mellom norske kroner og USDC.

Studien undersøkte hovedsakelig praktiske kostnader og hastighet.

Den målte ikke alle fordelene ved programmerbare betalinger.

Den vurderte heller ikke all risiko knyttet til stablecoin-utstederen.

USDC skal følge amerikanske dollar. Verdien er likevel avhengig av utstederens reserver og innløsningssystem.

Kryptotransaksjoner kan også være vanskelige å reversere.

Brukeren må kontrollere adresse, nettverk og mottaker før betalingen sendes.

Kort oppsummering

Den italienske sentralbankens test viser et sammensatt bilde.

Stablecoins kan flyttes raskt og billig over en blokkjede.

Likevel blir hele betalingen ikke alltid billig.

Veksling, kryptobørser og lokale banknettverk kan utgjøre mesteparten av kostnaden.

Dette er ikke et argument mot stablecoins.

Det er et signal om hvor utviklingen må fortsette.

For norske aktører ligger muligheten i bedre forbindelser mellom blokkjeder, banker og norske kroner.

Teknologien har løst mye av den digitale overføringen.

Den siste delen frem til brukerens bankkonto er fortsatt den vanskeligste.

FAQ

Hva er en stablecoin?

En stablecoin er en kryptoeiendel som forsøker å følge verdien til en annen eiendel.

USDC følger normalt amerikanske dollar.

Var stablecoins dyrere enn vanlige pengeoverføringer?

Ikke alltid.

Kostnaden var lav i enkelte korridorer og høy i andre.

Studien fant ingen konsekvent fordel mot de beste tradisjonelle tjenestene.

Hvorfor ble overføringene dyre?

De største kostnadene kom fra kjøp, salg, valutaveksling og lokale betalingssystemer.

Selve blokkjedetransaksjonen var vanligvis billig.

Hvor raskt gikk betalingene?

De raskeste tok under 20 minutter.

Andre tok én eller to virkedager.

Betyr studien at stablecoins ikke fungerer?

Nei.

Studien viser at blokkjededelen fungerer effektivt.

Utfordringen ligger hovedsakelig mellom stablecoins og tradisjonelle penger.

Gjelder resultatene direkte for Norge?

Nei.

Norge var ikke inkludert i testen.

Resultatene er likevel relevante for norske banker, kryptotjenester og internasjonale betalinger.

Er stablecoins regulert i Norge?

MiCA er gjennomført gjennom den norske kryptoeiendelsloven.

Reglene gjelder blant annet utstedere og tilbydere av kryptoeiendelstjenester.

Er stablecoins risikofrie?

Nei.

Risikoen omfatter utstederen, reservene, tjenesteleverandøren, feiloverføringer og regulatoriske endringer.