Norges Bank samler storbankene rundt tokenisering

Norges Bank har navngitt tolv finansaktører som inngår i sentralbankens utforskning av tokenisering.

Blant dem er DNB, SpareBank 1, KLP, Euronext, Nordea, SEB og Citi.

Samtidig bygges ny europeisk infrastruktur for digitale penger. Ingen norsk-hjemmehørende bank er foreløpig med i bankkonsortiet Qivalis.

Det setter Norges rolle i fremtidens digitale finanssystem i et interessant lys.

Nøkkelpunkter

• Norges Bank samarbeider med tolv finans- og markedsaktører om tokenisering.
• DNB og DNB Carnegie har deltatt i deler av sentralbankens tekniske testing.
• Testprogrammet omfatter tokeniserte bankinnskudd, verdipapirer og sentralbankpenger.
• Norges Bank mener tokenisering fortsatt er på et tidlig stadium i Norge.
• Ingen norsk-hjemmehørende bank er foreløpig medlem av Qivalis.
• Det betyr ikke nødvendigvis at norske banker ligger etter. De kan følge en annen teknologisk strategi.

FAKTA: Norges Banks tokeniseringsarbeid

Tema	Fakta
Aktører	Norges Bank har navngitt 12 finans- og markedsaktører
Testprogram	Seks testcaser ble gjennomført i prosjektfase 5
DNB	DNB deltok i deler av testingen
DNB Carnegie	Bidro til enkelte scenarier for verdipapirhandel
Qivalis	Konsortiet består av 37 finansinstitusjoner fra 15 europeiske land
Lansering	Qivalis planlegger en euro-stablecoin i andre halvår 2026
Norge	Ingen norsk-hjemmehørende bank er foreløpig medlem av Qivalis

Hva har skjedd?

Norges Bank har offentlig navngitt tolv aktører som sentralbanken har kontakt med i arbeidet med tokenisering.

Listen består av DNB Carnegie, DNB, Kommunalbanken, Citi, LOKALBANK, SpareBank 1, Bits, KLP, Eika, Euronext, Nordea og SEB.

Sentralbanken ønsker å bygge praktisk erfaring med teknologien.

Aktørene kan blant annet bidra i diskusjoner, tekniske tester og konkrete utprøvinger.

Tokenisering betyr at penger, verdipapirer eller andre finansielle verdier representeres digitalt på en programmerbar infrastruktur.

Det kan blant annet gjelde aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og sentralbankpenger.

Målet er å undersøke om teknologien kan gjøre finansielle tjenester mer effektive og fleksible.

Det er viktig å skille dette fra en beslutning om å innføre digitale sentralbankpenger.

Norges Bank har tidligere konkludert med at Norge ikke trenger digitale sentralbankpenger nå.

Arbeidet fortsetter likevel fordi teknologi, betalingsvaner og internasjonal finans kan endre seg raskt.

DNB har allerede vært med i testingen

Samarbeidet starter ikke fra null.

Norges Banks tekniske prosjekt har allerede undersøkt flere modeller for tokenisert finans.

Prosjektet omfattet seks testcaser.

De inkluderte blant annet tokeniserte bankinnskudd, tokeniserte verdipapirer og oppgjør med digitale sentralbankpenger.

Deler av testingen ble gjennomført med bidrag fra DNB.

DNB Carnegie bidro også til enkelte scenarier knyttet til verdipapirhandel.

Dette beskrives i Norges Banks rapport om eksperimentell testing av digitale sentralbankpenger og tokenisering.

Det er viktig å presisere hva dette betyr.

Norges Bank har ikke lansert et nytt kommersielt betalingssystem.

Testene ble gjennomført i tekniske testmiljøer.

De brukte heller ikke ordinære penger eller faktiske verdipapirer i produksjon.

Formålet var å undersøke hvordan infrastrukturen kunne fungere.

Et av testcasene handlet om tokeniserte bankinnskudd.

I en slik modell blir et vanlig bankinnskudd representert som et digitalt token.

Tokenet er fortsatt et krav mot banken.

Det er derfor noe annet enn Bitcoin.

Det er også noe annet enn en privat stablecoin.

Norges Banks tester undersøkte blant annet hvordan slike innskudd kunne flyttes mellom banker.

Oppgjøret mellom bankene kunne samtidig gjennomføres med tokeniserte sentralbankreserver.

Hvorfor skjer dette nå?

Internasjonalt beveger finanssektoren seg raskt mot tokeniserte markeder.

Eurosystemet arbeider blant annet med prosjektet Pontes.

Løsningen skal koble blokkjede- og DLT-baserte markedsplattformer mot Europas eksisterende betalingsinfrastruktur.

Målet er blant annet å gjøre det mulig å gjennomføre oppgjør for tokeniserte verdier med sentralbankpenger.

Den europeiske sentralbanken arbeider også med et bredere initiativ kalt Appia.

ECB har beskrevet hvordan tokeniserte bankinnskudd, regulerte stablecoins og sentralbankpenger kan bli deler av samme fremtidige finansielle økosystem.

Utviklingen skjer også i privat sektor.

Nasdaq har blant annet inngått samarbeid med selskaper fra kryptobransjen om tokeniserte verdipapirer.

Reuters har omtalt hvordan tradisjonelle børser og kryptoinfrastruktur gradvis beveger seg nærmere hverandre.

For Norges Bank blir spørsmålet derfor mindre om blockchain-teknologi vil bli brukt.

Det viktige spørsmålet er hvordan norsk finans skal fungere dersom stadig flere verdier flyttes til programmerbare infrastrukturer.

Qivalis viser et annet europeisk spor

Samtidig utvikler europeiske banker en annen form for digitale penger.

Qivalis er et bankeid europeisk konsortium som planlegger en eurobasert stablecoin.

Stablecoinen skal etter planen reguleres under EUs MiCA-regelverk.

Qivalis opplyser at konsortiet består av 37 finansinstitusjoner fra 15 europeiske land.

Nordea, Handelsbanken og Swedbank er blant deltakerne.

Det samme gjelder Danske Bank og SEB.

Finlands OP Pohjola og Islands Landsbankinn deltar også.

Det betyr at banker hjemmehørende i Sverige, Danmark, Finland og Island er representert.

Ingen norsk-hjemmehørende bank er foreløpig med.

Her er det viktig å være presis.

Nordea og SEB har omfattende virksomhet i Norge.

Begge står også på Norges Banks liste over aktører i tokeniseringsarbeidet.

Men Nordea er finsk hjemmehørende, mens SEB er svensk.

DNB er derfor særlig interessant.

Banken har undersøkt tokeniserte bankinnskudd og deltatt i Norges Banks testing.

Samtidig har DNB foreløpig valgt å stå utenfor Qivalis.

Kaupr har tidligere omtalt Norges Banks samarbeid med de tolv finansaktørene og den norske situasjonen rundt tokenisering.

Det blir derfor for enkelt å konkludere med at Norge allerede ligger etter.

DNB kan prioritere tokeniserte bankinnskudd og generell infrastruktur fremfor eierskap i én bestemt stablecoin.

Begge modellene kan også eksistere samtidig.

Hvorfor dette betyr noe for Norge

Dette er en direkte norsk blockchain-sak.

Den handler ikke først og fremst om kryptopriser.

Den handler om infrastrukturen norske banker kan bruke i fremtiden.

Tokenisering kan påvirke hvordan verdipapirer utstedes.

Den kan påvirke hvordan de handles og gjøres opp.

Teknologien kan også få betydning for bankbetalinger og grensekryssende transaksjoner.

For norske banker er interoperabilitet spesielt viktig.

Norge er ikke medlem av euroområdet.

Likevel er norsk finans tett integrert med Europa.

Norges Bank har tidligere vurdert tettere koblinger mellom norsk betalingsinfrastruktur og europeiske løsninger.

Det betyr at utviklingen i ECB og Eurosystemet kan få direkte betydning for Norge.

For norske kryptobrukere er utviklingen også interessant.

Skillet mellom tradisjonell finans og blockchain blir gradvis mindre tydelig.

Det betyr ikke at norske banker plutselig blir DeFi-protokoller.

Det betyr at teknologi utviklet rundt blockchain kan bli en del av regulert finans.

For norske bedrifter kan programmerbare penger på sikt gjøre enkelte oppgjør enklere.

Betaling og levering kan eksempelvis kobles sammen gjennom smarte kontrakter.

Det kan redusere behovet for manuelle avstemminger.

For norske investorer er hovedpoenget strukturelt.

Tokenisering utvikler seg i økende grad som finansmarkedsinfrastruktur.

Det er et større spørsmål enn hvilken kryptovaluta som stiger mest denne uken.

Utforsker Norge infrastrukturen, men ikke stablecoins?

Det er her saken blir spesielt interessant.

På den ene siden har Norge en sentralbank som aktivt tester tokenisering.

DNB og DNB Carnegie har allerede deltatt i deler av arbeidet.

Nå er flere sentrale deler av norsk finans trukket inn.

Euronext representerer kapitalmarkedsinfrastruktur.

Bits representerer betalingsinfrastruktur.

KLP representerer institusjonell kapital.

Eika og SpareBank 1 trekker også store deler av den norske banksektoren inn i diskusjonen.

På den andre siden står norske banker utenfor eiersiden i Europas mest profilerte bankbaserte stablecoinprosjekt.

Det kan tolkes på minst to måter.

Den første er at Norge beveger seg forsiktig og kan komme senere inn i kommersialiseringen.

Den andre er at norske aktører bevisst prioriterer mer generell infrastruktur.

Det kan gjøre dem i stand til å støtte flere former for digitale penger senere.

Foreløpig finnes det ikke nok informasjon til å vite hvilket scenario som blir riktig.

Det er derfor mer presist å beskrive situasjonen som et strategisk veivalg enn som et dokumentert norsk etterslep.

Hva norske lesere bør følge med på

Det viktigste fremover blir hva samarbeidet faktisk resulterer i.

Norges Bank har navngitt aktørene.

Det betyr ikke at alle tolv skal utvikle samme teknologi eller samme produkt.

Det blir interessant å se hvilke institusjoner som går videre med konkrete tekniske tester.

Et annet spørsmål gjelder DNB.

Banken har allerede deltatt i arbeid med tokeniserte bankinnskudd.

Det blir viktig å følge om slike konsepter beveger seg fra eksperimenter til faktiske banktjenester.

Qivalis blir samtidig en interessant europeisk målestokk.

Dersom en regulert euro-stablecoin får betydelig bruk blant europeiske banker, kan norske finansaktører måtte forholde seg til infrastrukturen selv uten å være eiere.

ECB blir også viktig å følge.

Europa bygger både offentlige og private løsninger for tokenisert finans.

Utviklingen kan påvirke norsk betalings- og kapitalmarkedsinfrastruktur direkte.

Risiko og usikkerhet

Tokenisering er fortsatt på et tidlig stadium.

Teknologien alene garanterer ikke lavere kostnader.

Bankene må også løse spørsmål knyttet til regelverk, cybersikkerhet og personvern.

Systemene må dessuten kunne kommunisere med eksisterende finansinfrastruktur.

Norges Banks egne tester ble gjennomført i forenklede miljøer.

De representerer derfor ikke ferdige produksjonssystemer.

Det finnes også flere konkurrerende modeller.

Én løsning kan bygge på tokeniserte bankinnskudd.

En annen kan bruke regulerte stablecoins.

En tredje kan bruke digitale sentralbankpenger.

Fremtidens finanssystem kan ende med en kombinasjon.

Det er derfor for tidlig å kåre en vinner.

Kort oppsummering

Norges Banks liste med tolv aktører viser at tokenisering har beveget seg inn i kjernen av norsk finans.

DNB, SpareBank 1, KLP, Euronext og flere andre aktører er involvert i utforskningen.

Samtidig bygger europeiske banker Qivalis uten en norsk-hjemmehørende medlemsbank.

Det betyr ikke automatisk at Norge ligger etter.

Men kontrasten er viktig.

Norge tester infrastrukturen.

Europa begynner samtidig å kommersialisere flere former for digitale penger.

De neste stegene vil vise hvordan disse sporene møtes.

FAQ

Hva er tokenisering?

Tokenisering betyr at penger, verdipapirer eller andre rettigheter representeres digitalt på en programmerbar infrastruktur.

Har Norges Bank lansert digitale kroner?

Nei.

Norges Bank mener det ikke er grunnlag for å innføre digitale sentralbankpenger nå.

Har DNB testet tokenisering med Norges Bank?

DNB har deltatt i deler av Norges Banks tekniske testprogram.

Programmet omfattet blant annet tokeniserte bankinnskudd.

Hva er Qivalis?

Qivalis er et europeisk bankkonsortium som planlegger en MiCA-regulert stablecoin knyttet til euro.

Er norske banker med i Qivalis?

Ingen norsk-hjemmehørende bank er foreløpig medlem.

Nordea og SEB deltar, men er hjemmehørende i henholdsvis Finland og Sverige.

Betyr dette at Norge ligger etter?

Ikke nødvendigvis.

Norges Bank og norske finansaktører utforsker andre modeller.

Det er foreløpig for tidlig å sammenligne kommersiell modenhet direkte.