Polen står fortsatt uten MiCA-tilsyn etter tredje presidentveto

Polen står fortsatt uten en nasjonal myndighet med fullt ansvar for MiCA-tilsyn. Det skjer etter en ny dramatisk avstemning i landets parlament.

Sejm klarte 4. september ikke å overvinne president Karol Nawrockis tredje veto mot en kryptolov. Resultatet forlenger en regulatorisk konflikt som nå skiller Polen fra resten av EU.

Samtidig kan situasjonen styrke andre europeiske lisensjurisdiksjoner. Det er også relevant for Norge, hvor MiCA allerede gjelder gjennom EØS.

Nøkkelpunkter

• Sejm stemte 241 mot 198 for å overvinne presidentens veto. Tre representanter avsto.
• Det krevdes 266 stemmer. Forslaget manglet dermed 25 stemmer.
• Lovforslaget skulle gi KNF sentralt ansvar for det polske kryptomarkedet under MiCA.
• Polen mangler fortsatt en nasjonal kompetent MiCA-myndighet for store deler av kryptomarkedet.
• Polske kryptoselskaper kan søke MiCA-tillatelse i andre europeiske jurisdiksjoner.
• Norge har allerede gjennomført MiCA og har Finanstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet.
• Regjeringen i Warszawa vurderer nå flere mulige veier videre.

FAKTA: Polens MiCA-strid

Tema	Fakta
Avstemning	Sejm stemte 4. september 2026
For veto-opphevelse	241 representanter
Mot	198 representanter
Avsto	3 representanter
Nødvendig flertall	266 stemmer
Presidentveto	Dette var presidentens tredje veto mot kryptolovgivningen
Tilsyn	Lovforslaget skulle gi KNF sentralt MiCA-ansvar
Norge	MiCA er gjennomført i norsk rett gjennom EØS

Hva har skjedd?

Polens nasjonalforsamling gjorde 4. september et nytt forsøk på å løse landets MiCA-problem.

Sejm behandlet president Karol Nawrockis veto mot loven om markedet for kryptoaktiva.

241 representanter stemte for å overvinne vetoet. 198 stemte imot, mens tre avsto.

Det var 442 representanter til stede. Dermed krevdes 266 stemmer for å oppnå det nødvendige flertallet.

Regjeringssiden manglet 25 stemmer.

Den offisielle oversikten fra Sejm bekrefter avstemningen og behandlingen av kryptoloven. Dette er en primærkilde, men den er fra 4. september. Den brukes derfor som bakgrunnskilde.

Den ferske dekningen fra CryptoRank 7. september beskriver dette som tredje gang presidentens veto stopper lovgivningen. Mediet peker også på konsekvensene for polske kryptoselskaper.

Det er viktig å være presis her.

MiCA eksisterer allerede som europeisk regelverk. Problemet er ikke at Polen står helt uten europeiske kryptoregler.

Problemet er den nasjonale gjennomføringen og tilsynsstrukturen.

Lovforslaget skulle blant annet gi den polske finansmyndigheten KNF ansvaret som nasjonal MiCA-myndighet.

Uten denne loven mangler landet fortsatt en normal nasjonal vei for flere MiCA-prosesser.

Den polske finansmyndigheten har selv bekreftet problemet. KNF opplyser at ingen nasjonal myndighet er fullt utpekt for den aktuelle MiCA-overvåkningen.

KNFs uttalelse ble oppdatert 4. september. Den regnes derfor som bakgrunn i denne dagsaktuelle saken.

Tredje veto betyr fortsatt politisk fastlåsing

Dette er ikke første runde mellom presidenten og regjeringen.

President Nawrocki har nå lagt ned veto mot tre forsøk på kryptolovgivning.

Det siste lovforslaget ble vedtatt av Sejm 15. mai 2026. Presidenten nektet å signere det 11. juni.

Presidentens eget kontor bekreftet da vetoet mot loven om markedet for kryptoaktiva.

Striden handler ikke først og fremst om hvorvidt kryptomarkedet skal reguleres.

Uenigheten handler mer om hvordan reguleringen skal utformes.

Presidentens side mener regjeringens modeller går for langt.

Kritikken har blant annet handlet om myndighetenes fullmakter, kostnader og inngrep overfor kryptoselskaper.

Regjeringen mener på sin side at et fungerende nasjonalt rammeverk er nødvendig.

Det skal gi forbrukerbeskyttelse og gjøre MiCA-systemet praktisk tilgjengelig for polske selskaper.

Ferske BeInCrypto beskriver konflikten som et spørsmål om overregulering mot behovet for et fungerende nasjonalt system. Kilden ble publisert 6. september.

Resultatet er et politisk paradoks.

Både presidenten og regjeringen sier de ønsker regulering.

Likevel har landet fremdeles ikke klart å bli enige om regulatorens makt og den nasjonale modellen.

Polen er blitt et særtilfelle i Europa

Flere ferske kilder beskriver Polen som det eneste EU-landet uten en dedikert nasjonal MiCA-supervisor.

Det betyr ikke at EU-regelverket forsvinner ved den polske grensen.

Det betyr at infrastrukturen for nasjonal lisensiering og tilsyn fortsatt har et betydelig hull.

Polske GNcrypto rapporterte 6. september at Polen står alene i EU med dette problemet. Kilden bekrefter også stemmetallene fra Sejm.

Situasjonen skaper en uvanlig konkurransevridning.

Et kryptoselskap etablert i et annet europeisk land kan få MiCA-tillatelse der.

Selskapet kan deretter bruke reglene om grensekryssende virksomhet.

Et polsk selskap mangler samtidig en tilsvarende, normal nasjonal søknadsvei hjemme.

Det gjør andre jurisdiksjoner mer attraktive.

Polske kryptobedrifter kan dermed velge land som Latvia, Litauen, Malta eller Luxembourg for regulatorisk etablering.

Det betyr ikke nødvendigvis at virksomheten forlater Polen fysisk.

Men selve lisensen kan bli hentet utenfor landet.

Det kan flytte arbeidsplasser, juridiske funksjoner og compliance-kompetanse over landegrensene.

Det kan også flytte deler av skatteinntektene og investeringene.

For en pro-krypto økonomi er dette en viktig problemstilling.

Regulering handler ikke bare om kontroll.

Den bestemmer også hvor selskaper ønsker å bygge virksomheten sin.

Hvorfor skjer dette nå?

Tidspunktet gjør konflikten spesielt viktig.

Overgangsperiodene i MiCA-systemet er i stor grad avsluttet.

Dermed blir skillet mellom gamle registreringsordninger og full MiCA-tillatelse tydeligere.

For kryptoselskaper betyr dette høyere krav.

De må blant annet dokumentere kapital, organisering, kundebeskyttelse og intern kontroll.

Målet er et mer profesjonelt europeisk kryptomarked.

Systemet har samtidig en stor fordel for selskapene.

En MiCA-tillatelse kan åpne markedet langt utenfor landet hvor tillatelsen ble gitt.

Denne «passporting»-mekanismen er sentral for hele systemet.

Det er derfor Polens situasjon kan bli kostbar.

Manglende nasjonal lisensiering betyr ikke nødvendigvis at polske selskaper forsvinner.

De kan ganske enkelt velge en annen jurisdiksjon.

Det kan igjen svekke Polens rolle som hjemmemarked for landets egen kryptobransje.

Regjeringen kan ha en plan B

Den politiske situasjonen kan nå ta en ny retning.

Polske Money.pl rapporterte 7. september at finansdepartementet vurderer alternative strategier.

Én mulighet skal være å vente med enda et lovforsøk.

Regjeringen kan i stedet avvente en planlagt gjennomgang av MiCA på europeisk nivå i 2027.

Dette er foreløpig ikke en vedtatt beslutning.

Opplysningene må derfor behandles som rapportert politisk informasjon, ikke som et endelig regjeringsvedtak.

En slik strategi vil kunne redusere den umiddelbare konflikten med presidenten.

Den vil samtidig forlenge usikkerheten for kryptobransjen.

Det finnes også en annen mulighet.

Regjeringen kan forsøke et fjerde lovforslag.

Da må enten innholdet endres eller den politiske støtten bli større.

Et nytt nesten identisk forslag kan raskt møte samme problem.

Presidenten har allerede gjort sine innvendinger tydelige.

Asiatiske medier følger også den polske MiCA-striden

Saken blir ikke bare fulgt i Europa.

Den japanskspråklige utgaven av sørkoreanske Digital Today omtalte utviklingen 7. september.

Mediet fremhevet både avstemningen og den manglende nasjonale MiCA-myndigheten.

Digital Today viste også til at loven skulle gi KNF tilsynsansvaret.

Dette gir et interessant internasjonalt perspektiv.

En nasjonal polsk lovstrid blir fulgt av kryptomedier langt utenfor Europa.

Årsaken er enkel.

MiCA blir internasjonalt fulgt som et stort regulatorisk eksperiment for kryptomarkedet.

Europa forsøker å kombinere et stort felles marked med tydeligere spilleregler.

Derfor blir nasjonale avvik interessante også for selskaper i Asia.

Hvorfor dette betyr noe for Norge

Den direkte betydningen for Norge er begrenset.

Polens veto endrer ikke norske kryptoregler.

Det endrer heller ikke norske skatteregler for kryptoeiendeler.

Likevel er saken relevant for norske kryptobrukere og norske selskaper.

Norge er en del av det samme europeiske regulatoriske markedet gjennom EØS.

MiCA er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Regjeringens EØS-dokumentasjon bekrefter denne gjennomføringen.

Norge befinner seg dermed i en helt annen situasjon enn Polen.

Finanstilsynet har en definert rolle.

Norske selskaper kan søke om nødvendige tillatelser her hjemme.

Men den kanskje viktigste forbindelsen til Polen er passporting.

En kryptoeiendelstjenesteyter med tillatelse i én EØS-stat kan tilby tjenester i andre EØS-stater.

Det krever riktig melding gjennom hjemstatens tilsynsmyndighet.

Finanstilsynet beskriver denne ordningen uttrykkelig for CASP-foretak.

Det betyr at et selskap med polske eiere kan være relevant for norske kunder.

Selskapet kan eksempelvis få MiCA-tillatelse i Latvia.

Deretter kan det drive lovlig grensekryssende virksomhet mot Norge etter gjeldende prosedyrer.

For norske brukere blir derfor selskapets juridiske hjemstat viktigere.

Et kjent polsk merkenavn betyr ikke nødvendigvis at Polen fører tilsyn med virksomheten.

Tilsynet kan ligge i et helt annet EØS-land.

Dette er en konkret konsekvens norske kryptobrukere bør forstå.

Norge viser samtidig hvorfor nasjonal gjennomføring betyr noe

Norge gjennomførte MiCA gjennom kryptoeiendelsloven.

Finanstilsynet opplyste også før sommeren at overgangsperioden utløp 1. juli 2026.

Uautoriserte tjenesteytere skulle deretter avvikle virksomheten på en ordnet måte.

Finanstilsynet oppfordret samtidig kunder til å kontrollere tilbydernes tillatelser.

Dette illustrerer forskjellen mellom Norge og Polen.

Norge har etablert en nasjonal inngang til det europeiske systemet.

Polen har europeiske regler rundt seg, men mangler fortsatt viktige nasjonale institusjoner.

For norske kryptoselskaper kan dette også gi konkurransemessige muligheter.

Et norsk selskap med MiCA-tillatelse får tilgang til passporting-systemet.

Det gir mulighet til å ekspandere i EØS under et harmonisert regelverk.

Dermed kan regulatorisk forutsigbarhet bli et konkurransefortrinn.

Hva norske lesere bør følge med på

Det viktigste blir nå om Warszawa gjør et fjerde lovforsøk.

Et helt nytt kompromiss kan redusere konflikten mellom presidenten og regjeringen.

En nesten identisk lov kan derimot føre til et nytt veto.

Det andre spørsmålet gjelder selskapene.

Flere polskforankrede aktører kan velge lisensiering i andre EØS-land.

Dette kan påvirke hvilke tilbydere som markedsfører tjenester til nordmenn.

Det tredje spørsmålet er utviklingen av MiCA selv.

Systemet er fortsatt ungt.

Erfaringene fra Polen kan bli relevante når EU vurderer videre justeringer.

Den polske saken viser samtidig en grunnleggende styrke ved MiCA.

Kryptoselskaper er ikke lenger bundet til bare ett nasjonalt marked.

En fungerende lisens kan åpne store deler av EØS.

Men den samme mekanismen skaper press på nasjonale myndigheter.

Land med uklare prosesser kan miste selskaper til mer forutsigbare jurisdiksjoner.

Risiko og usikkerhet

Det er fortsatt flere usikre punkter.

For det første kan Polens politiske strategi endres raskt.

Regjeringen har ikke formelt besluttet å vente til 2027.

For det andre betyr ikke utenlandsk lisensiering automatisk at selskapene forlater Polen.

Mange kan beholde ansatte og kunder i landet.

For det tredje er MiCA fortsatt under praktisk innkjøring.

Tilsynspraksis kan variere mellom europeiske myndigheter.

Det kan igjen føre til diskusjoner om regulatorisk konkurranse.

For kryptobransjen blir balansen viktig.

For svake regler kan redusere tilliten.

For tunge nasjonale tillegg kan samtidig gjøre innovasjon unødvendig dyr.

Polens konflikt illustrerer nettopp denne balansegangen.

Kort oppsummering

Polens tredje kryptoveto står etter avstemningen 4. september.

Sejm manglet 25 stemmer for å overvinne presidentens veto.

Dermed fortsetter landets regulatoriske MiCA-problem.

Polen mangler fortsatt en fullt etablert nasjonal tilsynsstruktur for kryptomarkedet.

For kryptobransjen kan konsekvensen bli mer lisensiering i andre europeiske land.

For Norge er den direkte effekten begrenset.

Men saken viser hvordan det felles EØS-markedet for kryptotjenester nå fungerer i praksis.

Et kryptoselskaps merkevare og opprinnelse forteller ikke nødvendigvis hvor selskapet er regulert.

For norske brukere blir derfor kontroll av faktisk MiCA-tillatelse stadig viktigere.

FAQ

Har Polen avskaffet eller avvist MiCA?

Nei.

MiCA er et europeisk regelverk.

Problemet gjelder Polens nasjonale gjennomføring, myndighetsstruktur og lisenssystem.

Hvor mange stemmer fikk forslaget?

241 representanter stemte for å overvinne vetoet.

198 stemte imot.

Tre avsto.

Det krevdes 266 stemmer.

Hva skulle KNF gjøre?

Lovforslaget skulle gi den polske finansmyndigheten sentralt ansvar for tilsyn med kryptomarkedet under MiCA.

Er dette presidentens tredje veto?

Ja.

President Karol Nawrocki har nå blokkert tre forsøk på kryptolovgivning.

Den siste loven ble vedtatt i mai og fikk veto i juni.

Kan polske kryptoselskaper fortsatt få MiCA-lisens?

De kan søke tillatelse i andre aktuelle EØS-jurisdiksjoner dersom kravene der oppfylles.

Dette kan gjøre andre europeiske land mer attraktive.

Kan slike selskaper tilby tjenester i Norge?

En autorisert CASP kan tilby grensekryssende tjenester i andre EØS-stater etter MiCA-prosedyrene.

Nødvendige meldinger til tilsynsmyndighetene må være gjennomført.

Endrer saken norske kryptoskatter?

Nei.

Den polske lovstriden endrer ikke norske skatteregler.

Hva skjer videre?

Det er ikke avgjort.

Polske myndigheter kan forsøke en ny lov.

De kan også velge å avvente videre EU-arbeid med MiCA.