Krypto Nyheter

Belgia satser på blockchain

Belgia satser på blockchain


Belgia satser på blockchain. Endelig så finnes det myndigheter som ikke bare ser potensialet i blockchain. Men som faktisk forstår hva det kan brukes til. Belgia vil foreslå å øke utviklingen av en europeisk blockchain-infrastruktur. Det er for å lagre offisielle dokumenter som førerkort og tinglysninger, på eiendomer. Når de overtar presidentskapet i EU-rådet ved starten av 2024.

Dette er en av fire prioriteter, sammen med tiltak innen kunstig intelligens. Ferdigheter og online anonymitet, som har som mål å fremme digital suverenitet i Europa.

«Silos er fienden av digitalisering. Sammenslutning er svaret hvis du vil være suveren,» sier Mathieu Michel, Beligias statssekretær for digitalisering til Science Business. «Mange land jobber med applikasjoner basert på blockchain. det ville være en god idé å bygge dem på en felles infrastruktur. Men det må være på en blockchain som forvaltes av regjeringen,» sier han.

European Blockchain Services Infrastructure

Michel foreslår å starte opp igjen prosjektet. European Blockchain Services Infrastructure (EBSI) som ble opprettet av Europakommisjonen i 2018. I samarbeid med European Blockchain-partnerskapet, bestående av de 27 EU-medlemslandene samt Norge og Liechtenstein.

Partnerskapet har valgt ut initielle bruksområder for infrastrukturen, inkludert gjensidig godkjenning av diplomer, sporbarhet av dokumenter og finansiering for små og mellomstore bedrifter.

«Det er et teknisk prosjekt. Hvis vi vil bygge en felles infrastruktur, må det bli et europeisk prosjekt og et politisk prosjekt,» sier Michel.

EDIC

EBSI vil bli omdøpt til Europeum. Og struktureres som European Digital Infrastructure Consortium (EDIC). En juridisk ramme etablert i desember 2022 for å tillate medlemslandene å implementere flernasjonale prosjekter. Dette er basert på modellen for European Research Infrastructure Consortium. Der medlemslandene kombinerer ressurser for å bygge og drive store og kostbare forskningsanlegg.

EDICs, som skal bidra til EU’s Digital Decade 2030-mål, etableres av Kommisjonen som svar på søknader fra minst tre medlemsland. Søkerne får en ledende rolle i styringen av prosjektene, som kan være basert på ny eller eksisterende infrastruktur.

Europeum vil bli brukt for offentlig forvaltning. For eksempel ved å tillate at førerkort og andre dokumenter anerkjennes på tvers av EU, og lette prosedyrer som merverdiavgiftserklæringer. Det kan også støtte applikasjoner som den digitale euroen eller digitale tvillinger av byer for å identifisere ting som flomrisiko.

Blockchain kalles så fordi data er lagret i sekvensielle blokker som er koblet sikkert sammen. Data i en bestemt blokk kan ikke endres retrospektivt uten at alle påfølgende blokker i kjeden også blir endret.

Det betyr at selv om systemet kan være åpent for flere brukere. Er det vanskelig å reversere eller endre det som er blitt registrert. En hacker må få tilgang til hver datamaskin som har en kopi av blockchain-databasen, og samtidig for å manipulere den. Programvaren forhindrer også utilsiktede endringer i data fra vanlige brukere.

Kontroll

«Når det gjelder sikkerhet, gjennomsiktighet og personvern. Kan blockchain gi kontroll tilbake til borgeren av dataen som tilhører dem,» sier Michel. Dette er ikke mulig på private blockchains, som vanligvis involverer servere utenfor EU. Og er ofte basert på prinsippet om gjennomsiktighet i data, noe som ville støte på personvernbekymringer.

Medlemslandene har så langt forpliktet 1 million euro. Til prosjektet, men Michel håper at som et EDIC vil Europeum låse opp tilleggsfinansiering fra Kommisjonen.

Europeum vil ha hovedkontor i Belgia. Italia, Kroatia, Polen, Portugal, Slovenia, Luxembourg og Romania. Har meldt seg på planen og vil hjelpe til med å definere strukturen. Men Michel sier at andre vil ha muligheten til å bruke blockchain.

Han har snakket med kolleger i Japan og Sør-Korea om hvordan Europeum kan knyttes til internasjonal infrastruktur. For at dokumenter skal anerkjennes utenfor Europa.

«Samtalene vi har akkurat nå går ut på å identifisere det første proof of conceptet vi vil rulle ut på blockchain,» sier Michel.

Partnerne må også avgjøre tekniske aspekter, som om infrastrukturen skal bygges gjennom offentlige anskaffelser; og adressere «filosofiske» spørsmål som personvern.

EU Digital Identity Wallet

EU har nylig inngått en avtale om å introdusere en EU Digital Identity Wallet. Der borgere vil kunne lagre offisielle dokumenter, men teksten nevner ikke blockchain.

Europeisk algoritmebyrå

Den belgiske presidenten vil også foreslå opprettelsen av et ‘European Algorithms Agency’. Det for å sikre at EU drar nytte av AI samtidig som risikoene håndteres. Michel ser ikke for seg at byrået vil ha en regulerende rolle. «Det ville være mer som et kunnskapssenter. Som kan gi råd og si vær forsiktig, det kan være risikabelt,» sier han.

Byrået vil bemannes av eksperter og involvere samarbeid mellom offentlige og private, med Michel som insisterer på at regjeringene må samarbeide med store teknologiselskaper som «har innovasjonens kraft». Han antyder at AI-bruk som er identifisert som høyrisiko, kan bli pålagt å søke råd fra byrået.

AI Act

«AI Act er interessant. Men vi må være klar over at å gå for langt i AI Act gir risikoen for å bremse kreativiteten til våre oppstartsbedrifter, SMB-er og industrien,» sier Michel. Den lovgivningen er for tiden gjenstand for heftige debatter mellom Europaparlamentet og medlemsstatene over tilnærmingen til kraftige AI-modeller.

«Vårt poeng under presidentskapet vil være å si at vi trenger mer styring, og ikke alltid fokusere på regulering,» sier Michel. «Jeg tror det å bremse takten i nye reguleringer og fokusere mer på implementering ville være en god idé.»

Selvlærte ferdigheter

I jakten på fordelene med AI er det bekymring for at den europeiske arbeidsstyrken mangler nødvendige ferdigheter. Michel tror mange relevante ferdigheter eksisterer, men ikke blir anerkjent. Belgia vil presse for et system for å sertifisere selvlærte ferdigheter, som de som har lært C++ ved å se på YouTube.

«Å tro at innovasjon krever bare diplomer er en feil,» sier Michel. «Måten vi identifiserer personer uten diplom er at de ikke har ferdigheter, men det er ikke sant.»

PIX

Systemet vil være basert på PIX, en online plattform som er åpen for alle å vurdere, utvikle og sertifisere digitale ferdigheter. Michel håper å utnytte tjenestene til det franske selskapet på europeisk nivå.

«Innovasjon utvikler seg så fort, at to år etter ditt diplom, må du lære nye ferdigheter. Livslang læring er kanskje ikke så kompatibelt som før med diplomenes verden,» sier han.

Online anonymitet

Michel ønsker også at Europa skal slå tilbake mot falske onlineprofiler og «ta tilbake ansvar på internett», ved å introdusere et offentlig verifikasjonssystem basert på at brukerne gir sin ID.

Det vil fortsatt være mulighet for å være anonym, men brukere av sosiale medier kan ha muligheten til bare å se innlegg skrevet av verifiserte profiler. Systemet vil også gjelde for e-handelsplattformer og andre nettsteder, inkludert vitenskapelige publikasjoner, som kan være sårbare for misbruk eller feilinformasjon.

Digitale verden

«Hvis jeg lykkes, vil det være tre viktige faser i den digitale verden,» sier han. «Den første fasen var: internett er anonymt. Og det er bra. Så med Digital Markets Act, er mellomleddplattformene ansvarlige. Og nå snakker vi om brukerens ansvar.»

En annen tiltak som nylig trådte i kraft og vil fortsette å være et viktig tema for den belgiske presidenten. Er Chips Act, som har som mål å øke produksjonen av halvledere og forskning på neste generasjons kvantechips.

«Alle vet hvordan AI vil ha innvirkning på måten vi bygger fremtiden på, men AI er dypt knyttet til hastigheten som en brikke kan beregne,» sier han. «Hvis vi i Europa har de mest effektive brikkene i verden, vil vi ha bedre kunstig intelligens.»

Brikker er en strategisk prioritet for Belgia. Da landet huser forskningssenteret Imec, som mottar EU-finansiering for forskning og utvikling av halvledere.

Det er også flere store EU-saker som risikerer å rulle over til det nye året, inkludert AI Act og reformen av legemiddelindustrien. Men Michel sier at Belgia vil fokusere mye oppmerksomhet på nye prosjekter de planlegger å bringe til bordet.

De viktige forslagene stammer alle fra samme konklusjon: «Belgia alene kan ikke være suveren hvis vi snakker om digitalisering,» sier Michel. «Jo mindre landet ditt er, desto raskere forstår du at du må leve med standarder.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *